Den slitne benken

På vei til jobb, en morgen i kaldt sollys. Jeg svinger forbi gjerdet og nedover Borggata friområde. Stopper opp ved den slitne benken, den grønne som mangler en halv planke. Alle tre benkene er tagget ned, så fint at det nesten ser ut som kunst. Street art. Grubler, hva gjør en beboer som vil få fikset noe i nærmiljøet sitt? For eksempel en benk. Rusken sin app, har jeg hørt, de er en slags sentral som videresender henvendelsene fra publikum til de som har ansvar. Prøver det. Jeg tar opp mobilen, finner appen, zoomer inn på benken, laster opp bildet og legger ved en beskjed. ”Flott om dere kan fikse benkene i Borggata friområde”. Det er stille. Jeg går videre.

Illustrasjon: Sliten benk april 2015

Illustrasjon: Sliten benk april 2015

Hvem har ansvaret for de ulike rommene vi beveger oss i? Jakten på nødhjelp til en sliten benk startet for vår del hos personen med ansvar for parkforvaltning i Bydel Gamle Oslo. La oss kalle henne Nina. På kontoret i Platousgate forklarer hun at Oslo kommune har konkurranseutsatt all drift og vedlikehold av de kommunale parkene, også de som hun har ansvar for. Entreprenører gir sine tilbud i jevnlige anbudskonkurranser. Ut 2015 er det Vaktmesterkompaniet (eid av internasjonale ISS) som har anbudet på å drifte og vedlikeholde parkene som bydelen drifter. ”Vi følger lojalt opp, lager anbud til forhåpentligvis den billigste prisen og følger opp produktet de leverer.” Det tar mye mer tid enn jeg trodde, sier hun. Hvor ofte sjekker entreprenøren om ting er på stell? ”De skal være i våre parker en gang om dagen, minimum tre ganger i uka, for å gjøre ettersyn, sjekke om benker er ødelagt eller greiner har falt ned”, forteller Nina. ”Og så er det arbeidstreningsgruppa vår, ATG, de påtar seg oppdrag, for eksempel ødelagte benker.” Men da…? Hun legger til, ”akkurat nå er det ingen der som er så gode på benker”.

Det er sommer. Hver gang jeg går gjennom den lille parken lyser benken mot meg. Mer sliten nå. Den manglende halve planken har blitt til to hele manglende planker, og har fått selskap hos benken bortenfor, så nå er de to mer normale enn nummer tre, som er nedtagget, men hel.

Neste skritt i jakten er Bymiljøetaten (BYM). De er byomfattende, får vi vite, og drifter fortau, torg, midtrabatter, trafikkøyer, møteplasser og gategrunn, samt de store parkene i området. Som Tøyenparken og Kampen park. Hos BYM får vi fort en realitetsorientering på kompleksiteten som oppstår når fem etater slår seg sammen til en gigantisk kommunal bedrift, med 700 ansatte og en app som ikke fungerer helt. ”Alt er konkurranseutsatt, vi er bestillerkontrakt”, forklarer de og mener med det at de henter inn anbud og følger med på om entreprenøren gjør det som står i kontrakten. Etter tre timer hos BYM har vi kommet noe nærmere et bilde av ansvarsfordelingen, samtidig vet vi nå at trær som plantes nær fortauet er skikkelig kronglete, sånn ansvarsmessig, for røttene (som tilhører parkavdelingen) lett gror inn og bryter opp asfalten (som er veiavdelingens ansvar). Søppelkasser er heller ikke lett, det er sjefen for vei som har ansvar for dem og han synes det er nok søppelkasser ute, problemet sånn han ser det er at folk ikke bruker dem. ”Tøyen? Det er mye søppel der, vi ser det om morgenen. Folk gidder ikke kaste i dunk.” Han lar ofte store ting som folk setter fra seg på fortauet ligge noen dager, for å statuere et eksempel. De er begge forundret over hvorfor folk i indre by ikke ringer og klager på manglende brøyting eller salting eller strøing. ”På vestkanten ringer de og forvente at vi skal måke sånn at de kommer seg på butikken i tøfler og slåbrok, ’vi betaler jo skatt’, sier de”. Det er sjelden BYM snakker med bydelen om parkene deres, forteller de. ”Vi burde hatt et tettere samarbeid”. På vei ut hilser vi på de to som forvalter og inspiserer entreprenørene som jobber med BYMs parker. De har spesielt ansvar for Tøyen, forteller de, men rister på hodet på spørsmål om de er engasjert i det som skjer der nå.

Vi er lite involvert i Tøyenløftet. En naboaksjon kontaktet oss, da gjorde vi noe med Tøyenhagen (Snippen). (…) Vi er litt lite utadrettet. Vi kunne vært flinkere til å samarbeide. Nå blir det å kaste saker til hverandre (på mail). (…) det er så mange uforutsette ting vi ikke rår over.

Forvalteren i BYM avslutter med å fortelle hvilket kjempeprivilegium det er å jobbe med parker, ”for mange i byen er dette hagen deres”. Vi vet fortsatt ikke hvem som har ansvar for den slitne benken. Vi ringer Vaktmesterkompaniet, som kan fortelle at de ikke har mandat til å ta slitne benker der og da, ”da må vi ringe Nina”, sier de. ”Vi bare sjekker benkene, hun bestemmer om vi skal bestille, fikse eller hva vi skal gjøre. Det står ikke i vår kontrakt (det med benken). Vi bare kontrollerer og gir beskjed”. Nina er altså bydelens parkforvalter, og hun har ingen frie midler til å fikse ting som uforutsett går i stykker, har hun fortalt, så der er vi like langt. Kanskje dette er her ATG kommer inn i bildet? Etter flere runder i Oslo kommunes uutgrunnelige labyrint av underavdelinger, får vi endelig tak i en av arbeidslederne for ATG, Aktivitetsgruppa som hører til under Senter for arbeidsliv og kvalifisering (SAK) i Bydel Gamle Oslo. Han forteller at de

drar og henter ting som ligger på gata rundt omkring i bydelen, madrasser og sånne ting; sofaer, hvitevarer og alt som blir slengt på gata. Vi har samarbeid med ganske mange; vi har alle barnehagene i bydelen – med vedlikehold og hente skrot og søppel der, vi samarbeider også med boligkontoret og bo-oppfølgingstjenesten i bydelen – med flytteoppdrag og tømme leiligheter som er fraflytta. Vi samarbeider også med Boligbygg – om å tømme, vedlikeholde og forsterke loft, samt vedlikehold av bakgårder. Og så har vi et lite male- og snekkerverksted, og et lager hvor vi tar vare på sofaer, spisebord med mer, som vi kan dele ut til deltagere som kommer hit.

Det er NAV som henviser bydelens beboere som er på sosialhjelp eller andre kommunale støtteordninger til SAK og videre til ATG, forteller han.

Vi går også i de andre parkene når vi ser at vaktmesterne ikke har gjort nok. Ja, vi ser på hva som trengs. Og så får vi også mail fra Nina, når det f. eks er et tre eller en gren som har falt ned, eller det er noe skrot der, eller noe annet som må gjøres. (…) Vi gjør det gratis, på en måte. Hvis det i ordrebestillingen til Vaktmesterkompaniet står at de bare skal klippe gress, og det faller ned en grein, så må de sende inn en søknad om de kan fjerne den greina. Fordi de har ikke det inne på anbudet sitt. Så i stedet kan vi bare ta det.

De er en arbeidstreningsbedrift, ikke en servicetjeneste, det er viktig, forteller arbeidslederen. De svinger mellom 4 og 20 deltagere, som forøvrig er opptatt på onsdager, for da er det jobbsøkerkurs i regi av bydelen. De lager selv avtaler med Boligbygg eller andre aktører, de er ikke skriftlige, men muntlige.

Hvis det kommer noen forslag fra noen andre er det ikke sikkert vi kan gjøre det, fordi vi ikke har mannskap eller ressurser til det. Vi styrer selv hva vi syns. Noen ganger har vi dyktige folk her, og så kan vi si ja til mer kompliserte snekkeroppdrag, andre ganger må vi si nei til det. For å spørre om noe helt konkret; har dere vært involvert i opprustning av benker? Ja, ja, masse av de benkene i bydelen har vi tatt oss av. Alle benkene du ser som er nymalt grønne, de er våre. Vi tar med benken på verksted, skrur den fra hverandre, sliper den ned og maler den på nytt. Hva med de stedene der det fortsatt er noen slitte benker med skader? Nja, slik som i Jordalparken, (…) det er Park og Idrett, og det har ikke vi noe med å gjøre. Og plassen utenfor Galgeberg f.eks., det er ikke våre – det er ikke kommunale benker. Det er noen andre, så det er ikke alle benker som er kommunale i bydelen. Ved Galgeberg, det tror jeg er Vegvesenet, og det får vi ikke lov til å røre. Jeg har lyst til å gjøre noe, for jeg bor der, så jeg har lyst til å rydde den lille plassen der, men det får jeg ikke lov til.

I uterommene på Tøyen er det mange som har ansvaret, men åpenbart ingen som har ansvaret for det hele. Mange veier leder til en person i bydelen, Nina, som altså ikke har midler til å gjøre stort. Boligbygg regjerer over uterommene rundt sine eiendommer, Studentsamskipnaden rundt sine. Universitetet i Oslo bestemmer over området til Botanisk hage og Statens Vegvesen må tilkalles om det er noe galt med veibanen. Søppelbøttene er forresten ikke bare BYMs ansvar, ClearChannel tømmer og fikser de som står i busskurene, mens Sporveien/Ruter har ansvar for området i og rundt t-banen. Jernbaneverket er også representert, med toglinja over Tøyenparken og så har vi EBY (Eiendoms- og byfornyelsesetaten) da, som trår til når noe skal bygges eller lages nytt. Og de private boligblokkene og de kommunale institusjonene er jammen ikke alltid helt sikre på hvilke områder de har ansvar for, forteller de. Hvordan kan beboere på Tøyen hjelpe til med å gjøre uterommene i nærmiljøet enda bedre når det er så vanskelig å få nødhjelp til en sliten benk?

Tre måneder, en håndfull intervjuer og et forsøk på å melde inn samme vedlikeholdsbehov på Bymiljøetatens app senere. Det har blitt tidlig september og jeg går gjennom friområdet, forbi benkene som ingen fikser, på vei til jobb.

Illustrasjon: Sliten benk september 2015

Illustrasjon: Sliten benk september 2015

Teksten er et utdrag fra “Hva nå, Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo” (2015), s. 64-67

Advertisements